DET BLÅSER EN GRØNN VIND over den norske offentligheten for tiden. Fleksitarianer har funnet veien inn i ordboken, stadig flere restauranter tilbyr plantebasert på menyen, og matvarekjedene rapporterer om markant økning i salget av vegetarprodukter. Det er ikke noe særnorsk fenomen. Ni prosent av svenske ungdommer har valgt bort kjøtt, mens en av åtte briter enten er vegetarianere eller veganere. Om årsaken hovedsakelig er økt oppmerksomhet på dyrevelferd, et ønske om å gjøre noe for egen helse, eller bevissthet rundt klimaspørsmål, kan vi ikke si sikkert. Men avsløringer om dårlige forhold for husdyr, økning i forekomst av livsstilssykdommer, klimatrussel og erfaringer med mer ekstremvær, kan få hver og en av oss til å se på måten vi lever på med nye øyne.
Å produsere mat helt uten utslipp av drivhusgasser og lekkasjer av næringsstoffer er ikke mulig. Men vi ønsker selvsagt at utslippene skal være så lave som råd er. Vi vil også at maten vi spiser skal være sunn og at dyrevelferden god. FNs bærekraftsmål legger opp til at vi må stoppe klimaendringene innen 2030. Er dette forenlig med å spise kjøtt og drikke melk? Produksjonen av kjøtt-og meieriprodukter tar per i dag opp 83 prosent av verdens jordbruksarealer, og står for 60 prosent av klimagassutslippene fra jordbruket. Samtidig gir de oss bare 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinet.
Kilde: Ren Mat