Velkommen til Trondheim og årsmøte i Norsk Fjørfelag. I år er årsmøte flyttet til et tidligere tidspunkt en vanlig. Det har før vært avholdt i slutten av mai. Imidlertid er det er en hektisk tid for mange med stor aktivitet på gårdsbruket.Vi håper derfor at flytte av årsmøtet tidligere på året skal passe bedre for flere. Vi ser med glede at det i år er påmeldt flere enn i fjor. Imidlertid har vi også fått tilbakemelding om at også mars har stor aktivitet på møtefronten for mange, som dermed har blitt hindret i å delta.
I år arrangerer vi møtet sammen med Trøndelag Fjørfelag. Vår tradisjonelle fagdag har i år også fått et nytt spennende opplegg og jeg gleder meg til konferansen DUN i morgen. Å samle fjørfenæringen til konstruktive diskusjoner er meget viktig for meg. Spesielt i situasjoner hvor f. eks. økonomien svikter.
Norsk Fjørfelag er det eneste landsomfattende faglag innen fjørfesektoren som er åpen for alle produsenter, uavhengig av produksjon og omsetningsledd. Det er derfor viktig at NFL er produsentenes talerør overfor myndighetene, varemottakerne og forbrukerne, for på denne måten å oppnå langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for norske fjørfeprodusenter.
Vi må få til et godt samarbeid mellom næringas aktører og opprettholde et godt kontaktnett mot alle produsentene innen fjørfenæringa. Skal vi oppnå dette er det viktig at vi bruker media, lagets hjemmeside, sosiale medier og møtevirksomhet for å skape forståelse for vår næring.Tidligere styreleder i Norsk Fjørfelag, Jan Arne Broen, beskrev i sin tale til årsmøtet 2014 som et begivenhetsrikt år. Det må vi også kunne si om 2015.
Kyllingnæringen har vært under press en lengre tid. Tabloide overskrifter skapte markedssvikt. Uheldige utsagn ble gjentatt så mange ganger at næringens forsøk på å formidle reflektert fakta ble borte. Situasjonen utviklet seg etter hvert slik at det virket viktigere å selge aviser enn å gjengi fakta på en nyansert måte. I denne meget spesielle situasjon tok Norsk Fjørfelag initiativ til å skape en kunnskapsarena hvor nyansert kunnskap kunne bli fremført på en konstruktiv måte. Animalia tok idéen videre og arrangerte et seminar om antibiotikaresistens.
NFL satt i programkomiteen og bidrog med arbeidsinnsats gjennom hele seminaret. Samtidig har NFL prøvd å svare ut journalistene på best mulig måte, selv om det til tider har vært svært utfordrende å få noe positivt om næringen på trykk. Omtrent samtidig ble ordet Narasin kjent for ”alle” og noe vi til enhver pris burde kvitte oss med. Det rapporteres om at forsøkene med å produsere kylling uten Narasin i fôret har vært vellykkede. Selv om produksjonen blir litt mer krevende for produsenten så produserer snart alle varemottakerne kylling uten Narasin tilsatt i fôret.
Sviktende salg og endrede rammebetingelser har skapt uro og usikkerhet i næringen. Noe som er svært beklagelig. Fjørfelaget har i denne anledning arrangert tre produsentmøter i henholdsvis Rogaland, Trøndelag og på Østlandet de siste to i samarbeid med Bondelagene i Trøndelag og Norges Bondelag. Jeg vil også benytte anledningen til å takke fôrselskapene som har bidratt til å nå ut til så mange produsenter som mulig. I møtene ble produsentene gitt anledning til å stille spørsmål og diskutere med næringsaktørene. En helt unik mulighet for produsentene til å møtes på kryss av varemottaker. Frustrasjonen har til tider vært stor og i møtene fikk produsentene anledning til å spørre næringsaktørene om prosesser og fremtiden. Dessverre har også noen produsenter sett seg nødt til å avvikle sin produksjon.
Midt i alt er det gledelig å registrere at kyllingsalget nå er på vei opp igjen, og godt det. Fremover må jobbe for å styrke økonomien til kyllingbonden. Norske kyllingbønder produserer et godt kvalitetsprodukt som fortjener god betaling, dette helt uavhengig av hvem du leverer ditt produkt til.
For eggprodusentene har overetablering og dermed overskudd av egg vært et tilbakevendende problem over flere år. Dette har ført til en anstrengt økonomi i eggnæringen, noe som påvirker stort sett alle produsentene. Overskudd av egg er et tema som har engasjert mange av våre medlemmer og ikke minst styret. Det primære spørsmålet har vært: ”Hvordan kan vi arbeide får å påvirke en overproduksjon i næringen, slik at vi unngår et overskudd og uheldige økonomiske konsekvenser dette kan medfør i mange år?”
Markedsbalanseringsrapporten ble lagt frem på sensommeren. Et gedigent arbeid, som tar for seg mange interessante temaer knyttet til markedsbalansering. I rapporten blir det lagt frem forslag på 3 hovedmåter å kontrollere markedet. NFL mener det er viktig å opprettholde markedsreguleringen, men at markedsregulator må ha anledning til å bruke effektive virkemidler for å regulere markedet i krevende situasjoner. Ordningen er unik for Norge og bidrar til at vi kan opprettholde eggproduksjon i distriktene. Dette er noe vi bør være stolte av men samtidig må økonomien til eggbonden ikke bli skadelidende. Det finnes ikke EN enkel løsning på å opprettholde økonomien til primærprodusenten. Det er imidlertid helt sikkert at et overskudd av egg ikke bidrar til å styrke bondens økonomi.
Norsk Fjørfelag sentralt og flere lokallag har brukt ulike kanaler, inkludert media, for å advare mot nyetableringer i eggproduksjonen. Samtidig som markedsregulator har jobbet med de verktøyene som finnes tilgjengelige for å regulere markedet, så må alle aktører innen næringen bidra til å forbedre situasjonen, også vi som produsenter. Siste rapporten fra Totalmarked egg og kjøtt viser at sitasjonen i næringen er bedre enn fryktet, men den er fortsatt krevende. Alle ekstra egg på markedet er derfor uønskede og det er gledelig at alle unghøneneleverandørene er enige i å kutte ut praksisen med ”tellehøner”. Dette er et viktig bidrag.
Det har vel neppe unngått noen at NFL har arbeidet strukturert og målbevisst for å øke markedsføringen av egg. Vi har som uavhengig organisasjon valgt å sette vår tillitt til merkenøytral markedsføring gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt. OEK har en rekke vel etablerte kanaler og kan vise til resultater for sitt arbeid med å markedsføre norske landbruksprodukter. Kort fortalt har det vært en omfattende prosess for å nå frem, men vi klarte det. Etter vedtaket i omsetningsrådet der budsjettet ble økt med 5 millioner ekstra til markedsføring av egg, har jeg stor tro på at vi om noen år vil se betydelig økning av forbruket av norske egg. Forhåpningen er at økonomien da også er så god at vi med glede kan ønske nye produsenter velkommen inn i næringen. Denne satsningen er et resultat av tett og godt samarbeid mellom Nortura, KLF, OEK og NFL. For å sitere visekonsernsjef i Nortura, Hans Thorn Wittussen: ”Den tette kontakten mellom aktørene i næringa danner grunnlaget for at denne satsningen blir virkelighet”.
Jeg er meget stolt over hvordan NFL, som en nøkkelaktør, har tatt initiativ til og drevet denne prosessen fremover. Ved å samarbeide, aktører i mellom, kan man få til mye. Jeg håper vi kan finne god veier fremover også for hvitt kjøtt.
Det norske markedet for kalkun er nok så stabilt og økende, men fortsatt finnes det stort potensiale. Også innen denne produksjonsform har Norge flinke produsenter som har gode produksjonsresultater og dyrehelse i verdensklasse. Kalkunen er kommet i media den siste tiden etter at vitenskapskomiteen for mattrygghet i februar la frem en rapport.
Regelverket for hold av verpehøner og slaktekylling er svært detaljert, mens regelverket for hold av kalkun er litt mer begrenset. Rapporten pekte på områder med forbedringspotensial i kalkunproduksjonen. De færreste av produsentene bryter regelverket og norske produsenter jobber hver dag med å opprettholde og forbedre dyrevelferden.
NFL er positive til et mer detaljert regelverk og bidrar allerede inn i arbeidet med dette. Bransjen har selv tatt initiativ til å opprette nye bransjeretningslinjer for kalkun. Aktørene jobber nå med å utvikle et dyrevelferdsprogram for kalkun. Norske kalkunprodusenter er seriøse, dyktige og kunnskapsrike. Et høyt ambisjonsnivå i næringen danner grunnlaget for å videreutvikle norsk kalkunproduksjon.
I september 2015 inviterte vi oss til statsråd Sylvi Listhaug for å presentere NFL og fjørfenæringen. Hovedfokus for møte var å fortelle om alt det positivet som skjer i næringa. NFL fremhevet at vi har svært dyktige produsenter som produserer trygg mat innenfor et strengt regelverk. Vi kan vise til gode resultater både når det gjelder produksjon og dyrehelse og dyrevelferd. Vi møtte en oppdatert og nysgjerrig statsråd som hadde mange av sine rådgivere tilstede, der ble det fra vår side fortalt om de utfordringene næringa sto og står overfor. NFL etterlyste også en mer aktiv rolle fra myndighetene sin side, både i gode og dårlige tider. Vi poengterte hvor viktig det er at aktuelle etater er oppdatert og følger med på næringen, slik at også fjørfebonden er ivaretatt. Kunnskapsrike myndigheter med god evne til å kommunisere er helt grunnleggende for å opprettholde god legitimitet i perioder hvor næringen blir utsatt for unyansert kritikk. NFL håper at møtet har dannet grunnlaget for en god dialog med departementet fremover, selv om vi nå har byttet statsråd.
Norsk Fjørfelag er en liten organisasjon som jobber kontinuerlig med å gjøre fjørfeproduksjonen mer synlig og vi bidrar med faktabasert kunnskap inn i forskjellige fora. Høy kompetanse om næringa er viktig både i departement og direktorat, da det er de som forvalter sentrale regelverk. Det er svært positivt at forvaltningen selv tar kontakt med NFL når de ønsker å heve kompetansen innen enkelte fjørfeområder. Dette viser at vi gjør en viktig jobb og er på rett vei med vår kommunikasjon utad. NFL blir også invitert i andre fora for å snakke om fjørfeproduksjon, noe vi i størst mulig grad sier ja til. I januar 2016 holdt for eksempel Daglig leder foredrag for rådgiverne i Landkreditt bank.
Videre må vi sammen med alle i bondenæringa jobbe for økt rekruttering av ungdommer til vår næring. Gjennomsnittalderen på den norske bonden er nå kommet opp i 54 år og bare 10 % av bøndene er under 40 år. Denne utviklingen opptar den nye landbruksministeren, som spår en dyster fremtid dersom ikke bondeyrket tiltrekker seg flere yngre mennesker. Vi må alle ta et ansvar å fremsnakke næringen.
12 og 13. januar var det arrangert den årlige Mat og Landbrukskonferansen med temaet ”Det grønne skiftet ” Det har vært mye fokus på Landbrukets rolle og muligheter i global sammenheng. Fjørfenæringen har dyr og produkter som er blant de beste iht. utslipp av klimagasser. Jeg syns imidlertid det er spennende at det forskes på å produsere fôr med protein råvare fra sjøen. Kanskje kan dette være fremtiden for å forsyne oss med høykvalitativt protein som kan benyttes i fôr. Også vår næring må se på mulighetene vi har for å bidra til en enda grønnere hverdag. Våre leverandører, varemottakere og vi selv kan bruke mer biodiesel i vår transport eks på lasebiler, traktorene og andre maskiner der det er mulig.
Under våren har det vært utskiftinger av ansatte i NFL. Arbeidsmengden har vært ekstraordinær for Karianne og Ylva, som i en periode har måttet dekke om alle områder i administrasjonen i de månedene vi var uten kontormedarbeider. Allikevel har administrasjonen, med Daglig leder i spissen gjennomført informasjonsmøter og styremøter, deltatt i ulike fora på vegne av fjørfenæringen, reist på årsmøter og fagmøter i lokallagene og ikke minst arrangert Nordic Poultry Conference sammen med Animalia, en stor nordisk konferanse med over 150 deltakere.
Konferansen som allerede er blitt kjent som tidenes beste Nordic Poultry Conference. Det krever mye tid og energi å lage program som er av interesse for produsenter, rådgivere og veterinærer i våre nordiske naboland. Danmark har vertskapet for konferansen i 2016 og det skal bli spennende å delta der. Fjørfenæringa har som vi ser vært gjennom et tøft år og administrasjonen og styret i NFL har jobbet hardt og mye for oss fjørfeprodusenter og næringen. Det har vært bidratt i mange ulike fora på en utmerket og konstruktiv måte. I midlertid står det klart at god kommunikasjon til riktig tid er helt essensielt i dagens samfunn.
Informasjonsflyten går så utrolig fort. Når det finnes behov for det har Daglig leder sammen med næringens aktører utarbeidet kommunikasjonsstrategier og på den måten prøvd å være godt forberedt på å svare på spørsmål samtidig som styret fortløpende er blitt informert. Selv om NFL er en liten organisasjon så tar vi et stort ansvar for å samle aktørene og spille på lag når vi oppdager situasjoner som kan bli krevende. Jeg ser at et tett og godt samarbeid med mange andre aktører bidrar til en sterk og kanskje til og med stolt næring. Jeg vil imidlertid gjerne trekke frem Animalia og Opplysningskontoret for egg og kjøtt som med sin kompetanse og innsikt, både i næringen og hos forbruker, kompletterer oss i NFL på en god måte. Jeg gleder meg også til å utvikle samarbeidet med Bondelaget som har en helt unik kompetanse innen landbrukspolitikken.
I 2015 har NFL utgitt 10 nr av Fjørfe og nr. 2 i 2016 har allerede kommet i postkassen. I fagbladet Fjørfe finner man nyheter i næringa fra inn- og utland og nyttige artikler om dyremateriale, fôring, stell, hus og utstyr for å nevne noe. Det er utarbeidet ny hjemmeside og etablert nytt medlemsregister og regnskapssystem. Gunvor Nøkleby Hansen er kommet på plass i administrasjonen og mitt inntrykk er at hun kompletterer Karianne og Ylva på en utmerket måte. Gunvor fører nå regnskapet internt på huset og har til sin hjelp et nytt regnskapskontor.
NFL har tatt i bruk Facebook for å fortløpende gi små innblikk i NFL sitt arbeid. I 2016 satses det ytterligere på forbedring innen området ”digital kommunikasjon”. NFL ønsker også en jevnlig og tettere dialog med lokallagene. Små informasjonsmail vil bli sendt ut til lokallagslederne.
Det vil også bli gjort forsøk på å sende ut nyhetsbrev til de medlemmer som har registrert sin e-postadresse hos oss. Alt dette utførtes av 2 og et halvt årsverk, det synes jeg er imponerende. En stor takk til Ylva, Karianne og Gunvor og vårt styre. De fortjener alle en applaus!
Jeg ønsker dere et godt årsmøte og en innholdsrik fagdag DUN i morgen!
Takk for oppmerksomheten!